En kortere versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Klassekampen.
Norske myndigheter slår fast at Israels okkupasjon av Palestina er ulovlig, og at Israels krigføring i Gaza bryter med folkeretten. Samtidig er Oljefondet fortsatt investert i selskaper som leverer våpen, militært materiell og tjenester til Israels militære operasjoner og til opprettholdelsen av Israels ulovlige okkupasjon av Palestina.
Nye tall fra Norges Bank Investment Management (NBIM) viser at Oljefondet har økt investeringene i våpen- og overvåkningsselskaper kraftig, samtidig som Israels folkemord i Gaza pågår og FN advarer mot medvirkning. Siden 31. desember 2023 har Oljefondets investering i våpenprodusenten RTX økt fra 6,7 til 30,8 milliarder kroner. I samme periode er investeringen i overvåkningsselskapet Palantir økt fra 1,3 til 52,2 milliarder kroner – en tidobling på to år.
Det er et alvorlig gap mellom Norges folkerettslige forpliktelser, regjeringens uttalte politikk og Oljefondets faktiske praksis. Palestinakomiteen i Norge har derfor anmeldt Norges Bank, NBIM, Finansdepartementet og sentrale beslutningstakere for mulig medvirkning til krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Gaza, samt medvirkning til Israels ulovlige okkupasjon. Saken er oversendt fra statsadvokaten til Kripos for vurdering av etterforskning.
Grader av medvirkning
Anmeldelsen bygger ikke bare på spørsmål om aktiv medvirkning, men også på ansvar for passivitet. Etter norsk straffelov kan straffansvar utløses ved unnlatelse når det foreligger en plikt og reell mulighet til å handle. Når staten – gjennom Oljefondet – har kunnskap om risiko for medvirkning til krigsforbrytelser og folkemord, men likevel velger å opprettholde investeringer, reiser dette spørsmål om straffbart unnlatelsesansvar.
Den internasjonale domstolen (ICJ), fastslo i juli 2024 at Israels okkupasjon er ulovlig, og understreket at alle stater har plikt til å ikke anerkjenne eller bidra til den ulovlige okkupasjonen. I januar 2024 slo ICJ fast at Israel begår et plausibelt folkemord etter folkemordskonvensjonen, og påla Israel midlertidige tiltak for å unngå eskalering 1. Høsten 2025 konkluderte FNs uavhengige granskningskommisjon med at Israel begår folkemord i Gaza. 2 Folkeretten pålegger dermed stater en plikt til å forebygge folkemord og å avstå fra handlinger som kan bidra til det – også gjennom økonomiske investeringer.
Sommeren og høsten 2025 ble dette svært konkret. Etter omfattende medieomtale, blant annet i Aftenposten, og etter råd fra Etikkrådet, trakk Oljefondet seg ut av Caterpillar og 23 israelske selskaper, blant annet banker, på grunn av deres tilknytning til Israels folkemord og okkupasjon av Palestina .3 Kort tid etter fikk finansminister Jens Stoltenberg flertall i Stortinget for å endre styringen av Etikkrådet og begrense rådets handlingsrom. Resultatet er et fond som på den ene siden har foretatt enkelte uttrekk, men som på den andre siden fortsatt er investert i selskaper med dokumentert høy risiko for medvirkning til alvorlige folkerettsbrudd.
Første gang det prøves rettslig
Det hevdes ofte at Oljefondet ikke kan holdes ansvarlig fordi fondet er en minoritetseier. Dette argumentet er ikke holdbart. Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (NCP Norway), som forvalter OECDs retningslinjer, har slått fast at også minoritetseiere har ansvar for å håndtere kjent risiko for menneskerettighetsbrudd. ICJ har samtidig understreket at det ikke finnes noen nedre grense for bidrag når det gjelder støtte til ulovlige situasjoner.
Folkerettsekspert Douglas Guilfoyle ved Oxford University har påpekt at et bidrag som ikke er helt minimalt, kan være tilstrekkelig for å utløse ansvar 4. Oljefondet er en av verdens største investorer. Selv begrensede investeringer gir kapital, legitimitet og politisk ryggdekning, og kan dermed innebære medvirkning til grove folkerettsbrudd, men en slik sak har ikke vært prøvd for norsk rett.
Denne saken reiser grunnleggende spørsmål om hvor langt statens ansvar strekker seg når økonomiske interesser settes opp mot folkeretten. Et stort flertall i Norge mener at Oljefondet ikke skal investere i selskaper som bidrar til grove menneskerettighetsbrudd 5. En rettslig avklaring kan bidra til å bringe fondets praksis i samsvar med folkeretten, og med hva befolkningen forventer av norske myndigheter.
Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen i Norge
Kjell Stephansen, nestleder i Palestinakomiteen i Norge