I går var en begivenhetsrik dag. Tidlig om morgenen var vi i Beit Ummar, en landsby utenfor Hebron. Situasjonen er der, som mange andre steder at bøndene blir angrepet av settlere når de arbeider på jordene. Nå er det sesong for druehøsting, og bøndene ønsket av internasjonale skulle være med mens de arbeidet, siden erfaringen er at settlerne ikke kommer ned da. Så vi gikk ned med dem, rundt 15 aksjonister fra PSP (Palestine Solidarity Project) og ISM sammen med noen bønder med traktor. Vi kom ikke halvveis ned på jordene før hæren stoppet oss. De hadde parkert på den smale veien, og stilt seg opp tungt bevæpnet. Ingen av oss hadde med oss passene våre, fordi det er hensiktsmessig i demonstrasjoner. Bøndene hadde heller ikke ID-kort med seg, for dette var visstnok første gang de hadde blitt nektet adgang til områdene sine på grunn av manglende ID. Husk og at dette er bønder som har kommet hver dag mens denne gruppen av soldater har stått der og se dem komme og gå. Denne dagen kjente de altså ikke bøndene igjen.

Argumentet var som vanlig at området var erklært "closed military zone", helt plutselig en lørdag morgen. Vi kom ingen vei, for de skaffet papirer på at området var stengt av, og vi fikk fem minutter på å forlate området. Vi begynte å bevege oss tilbake, og soldatene begynte å dytte oss med stokker, av og til ganske hardt, og de snakket på nedverdigende måte. Det kom til et punkt der en jente dyttet en av soldatene unna fordi han ble hardhendt, og det ble plutselig kaotisk. Soldaten kastet seg over henne, slo og la henne hardt i bakken. En jente ved siden av henne ble og dratt med og unna oss andre, og arrestert sammen med henne. Midt i alt sammen ble en dansk jente slått i hodet med en stokk, og det er litt uklart om soldaten mente å slå eller om det var et uhell, men den traff så hardt at hun har vært på sykehus i natt. Beit Ummar endte altså i to arresterte og en skadet, uten at noen bønder fikk komme ned på jordene.

Fire av oss som var igjen fra ISM dro videre til neste demonstrasjon, til en landsby like ved. Dette bar mer preg av en demonstrasjon, men med samme problem. Settlere på den andre siden av jordet ødelegger druetrærne og angriper bønder. Bøndene blir også fordrevet fra egne jorder av hæren. Soldatene sto allerede og ventet da vi entret jordet. Det første vi så var et jorde fullt av druetrær som var rykket opp med roten og satt opp ned. Det er dette de palestinske familiene der lever av. De har dyrket disse områdene i generasjoner, og plutselig har de nye naboer som ødelegger livsgrunnlaget deres. Hva gjør man i en sånn situasjon? Ringer politiet? Vel, politiet kunne ikke brydd seg mindre, og det er godt mulig at hæren har eskortert settlerne i hærverket. Vi var med bøndene mens vi plukket druer, men det tok ikke lang tid før det hæren kom ned, og de var over 20, inkludert en offiser med to livvakter. Oppe på veien var et par settlere, som tydeligvis hadde ringt hæren for å få oss vekk fra bøndenes jorde. De pekte og så helt gale ut, noe de som regel gjør når de blir opprørt over noe. Jeg mener et settlement består av en stor gruppe paranoide, sinnsforvirrede, religiøse ekstremister som utrolig nok nyter et privilegie slike mennesker ikke bør ha, nemlig å være beskyttet av en hær. Det endte med at vi måtte forlate stedet for å ta den skadede ISMeren på sykehus, og da vi dro begynte soldatene å dytte folk nedover en sti. Noen hadde satt seg ned og nektet å forlate stedet, og ble arrestert. Mindre enn en time gikk altså før alle, inkludert bøndene ble bortvist fra området.

Tilbake i Hebron ventet enda et møte med settlere. Lørdag er dagen da settlerne fra H2 eskorteres av hæren inn i H1 for å peke på og planlegge hvilke hus de vil okkupere. Dette skjer gjerne ikke uten hærverk og konfrontasjoner, derfor er CPT (Christian Peacemaker Team), ISM og TIPH (Temporary International Presence in Hebron) til stede. Som nevnt tidligere er Hebron delt inn i to soner: H1 for palestinere og H2 for settlere. Store deler av byen er avstengt og tømt for palestinere som ikke har bosted der, mens settlere har lov å bevege seg over alt. Jeg bor i H2, og må krysse et sjekkpunkt for å komme inn, slik som mine palestinske naboer. Naboene våre blir ofte utsatt for grov trakassering av settler-naboene. For noen uker siden kastet naboene en vaskemaskin ned en åsside som grenser til palestinerne ved siden av, og da den landet i hagen kunne den godt ha truffet en av de fire barna. Denne familien lever i konstant frykt for hva det neste vil være, fordi de vet at naboene ønsker dem døde.

Settler-turen i går gikk fredelig for seg. De kom inn i gamlebyen gjennom en port, omringet av tre soldater med hevede maskingeværer, samt skarpskyttere på takene. Hele gamlebyen var stengt, for alle vet at dette kommer til å skje på lørdag ettermiddag. (Kun et par butikkeiere nektet å stenge.) Det hele er surrealistisk. en gruppe på rundt 20 kommer inn og blokkerer de smale gatene, og palestinerne må pent vente før de kan slippe forbi, i sitt eget nabolag. Jeg måtte snu meg vekk flere ganger, for jeg ble uvel av situasjonen. I gruppen denne gangen var det mange amerikanere, og en av dem spurte en soldat hva som ville skjedd om de ikke passet på dem. Og han svarte: "They would have slaughtered you all."Dette går de rundt og tror. At palestinerne ønsker å slakte dem ned, derfor må de være omringet av hæren. Og så lenge de isolerer seg slik vil de aldri forstå at folk her ønsker fred og trygghet. Hatet de føler skaper de selv ved å rane til seg land, skade og drepe palestinere og deres eiendom.