Vi forhørte oss om hva som skjedde, og responsen fra den utrolig ustrukturerte hæren var litt forskjellig. Først ble vi bedt om å  flytte oss fordi det var "farlig" å være der, og truet med å ringe poitiet. Deretter ble de veldig interessert i hvem vi var, og da vi nektet å svare begynte noen å fortelle oss at "vi er ikke så ille som dere tror vi er, vi må bare ta oss av terrorister, som Hamas-medlemmer og noen fra andre organisasjoner". Vi ble stående der i over to timer, mens de sjekket tilfeldige biler. Det er så vanlig som det kan bli på Vestbredden, at de plutselig bestemmer seg for å stoppe trafikken, ransake biler og passasjerer og skape kaos på veiene.

Vi ble der for å se hva som skjedde med de som ble holdt igjen, om de skulle arrestere dem eller ta dem med seg. Det endte med at de tok med seg de to som ikke hadde ID, og vi fulgte etter. Vi endte til slutt opp like ved der vi bor, og ble stoppet av en offiser som erklærte området for "a closed military zone". Det er det de alltid gjør om de vil ha deg vekk fra et sted. Det endte med at de to ble løslatt, etter å ha blitt straffet med å bli holdt igjen i flere timer for å ha glemt ID'en sin. Igjen har okkupasjonsmakten gjort livet surt for flere hundre som måtte vente ved dette spontane sjekkpunktet. Det er vane, ikke bare i Hebron, men på hele Vestbredden, og det er utrolig hvordan folk tilpasser seg. Folk vil ha fred og ro, og mister timesvis av dagen sin uten å klage. De er vant til det. Jeg synes det utrolig trist å se hvordan livet under militær okkupasjon synes som normalt.

Etter at palestinerne ble løslatt sto soldatene og minglet med settlerne i byen. En bakke like ved her vi bor er beryktet for noen av de mest voldelige settlerne i byen, inkludert ledere deres. Han er visstnok sinnsyk, virkelig beryktet for sin galskap og går stadig til angrep både på soldater, palestinere og andre. Soldatene selv er redde for settlerne, og mange kan ikke fordra dem. De er likevel der for å beskytte denne bevæpnede gruppen, og det er fire soldater per settler i Hebron. Det hele er ute av dimensjoner, og de fleste beslutninger og handlinger gjort av IOF har tilsynelatende ingen logikk, annet enn å gjøre livet så vanskelig for palestinerne at de velger å forlate byen.

Tidligere i dag reiste to av oss ut til en dal utenfor Hebron fordi noen settlere var inne på landområdene til en familie. Vi trodde de skulle gjøre hærverk eller plante trær, slik de ofte gjør for å vise at de vil ta over land, men det viste seg at de var på piknik. En familie på fire, eskortert av en gruppe soldater var altså inne på eiendommen og hadde PIKNIK! Vi besøkte senere flere familier ute på landet, som kunne fortelle om hvordan settlere ødelegger landområdene deres, og hvordan det er håpløst å klage til noen som helst. Kan du forestille deg hvordan det er å være rettighetsløs? Familien din blir utsatt for vold, eiendommen din for hærverk, og du kan ikke søke hjelp hos noen? Tar du hevn, blir du skutt eller arrestert. Staten som okkuperer landet ditt vil ha deg bort, og vil naturligvis ikke yte beskyttelse. Naboene er fullstendig gale, og kaster stein over gjerdet og ned på dere... Og du har ikke gjort annet enn å leve og dyrke jorda som har tilhørt familien din i mange generasjoner tilbake. Dette er hverdagen til alle bønder som lever nær settlements  Hebron-distriktet.