|
-Vi har et helt særegent ansvar for den situasjonen som har oppstått i Midtøsten, og derfor er det også naturlig at vi engasjerer oss mot det Israel gjør |
 |
|
fredag 30. desember 2011 15:55 |
 Sa Aslak Sira Myhre i sin appell 29. desember utenfor den israelske ambassade på minnemarkeringa av Gaza-kringen. -Det er tre år siden den forrige krigen i Gaza, men i det lange løpet er ikke Gazakrigen i 2008 en stor hendelse; det er dessverre bare en av mange små hendelser i en lang krig, en lang tortur og utmattelse av et folk. Da krigen var slutt, hadde 1400 palestinere bøta med livet; halvparten av disse var kvinner og barn. 13 israelere hadde omkommet. Alle disse dødsfallene er unødvendige. Alle må sørges over. Men forholdene sier noe om hvilke type konflikt det er vi snakker om. Gjennom tiår har Israel ført en asymmetrisk krig. En gjengjeldelseskrig, hvor gjengjeldelsen alltid er ti ganger hardere enn årsaken. Steiner besvares med geværer, geværer med kanoner og granater og selvmordsbombere med invasjon og bombefly.
Israels krig i Gaza var i strid med folkeretten, blei fordømt av FN. På samme måte som bosettingene, okkupasjonen, og de gjentatte bombingene og gjengjeldelsesaksjonene er det. Akkurat som forsøket på å nekte palestinere medlemskap i Unesco. Ikke engang det, Unseco, skulle de få ta del i, og det å straffe dem med å nekte å utbetale skatt og strupe økonomien som straff for å ha søkt. Det er djupt umoralsk og i strid med folkerett og anstendighet. Men i ei tid hvor internasjonal rett, internasjonale domstoler, internasjonale fond og organisajsoner tillegges stadig mer vekt, er det noen land som slipper unna. Og Israel er et av de fremste. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor mange FN vedtak Israel kan gi blaffen i uten at det ser ut til å få noen som helst konsekvens.
Jeg står ikke her for å markere at det er tre år siden grusomhetene i Gaza. Jeg står her fordi denne situasjonen, de pågående grusomhetene, den voksende okkupasjonen, må ta slutt. Når vi, aktivister i Norge og resten av vesten protesterer mot Israel – blir vi stadig oftere møtt med to ting. To motforestillinger eller argumenter. Det første er: hvorfor akkurat Israel? Hva med Iran, hva med. Zimbabwe, Nord Korea, Saudi Arabia og alle de andre landene som også gjør galt? Er vi ikke opptatt av dem? Hvorfor BARE Israel. Og så antyder de, eller sier rett ut at grunnen til at vi protesterer mot Israel er at vi er antisemitter. For hvert år som går, blir jeg stadig oftere beskyldt for å være antisemitt. En jødehater. Jeg vil si noe om dette.
For det første har vi et spesielt ansvar for det som skjer i Israel og Palestina. Det er en grunn til at vi bruker mer krefter på dem enn for eksempel Saudi Arabia. Israel er en av våre nærmeste allierte. Israel eksisterer som stat fordi vi, Vesten, Europa og USA oppretta den etter andre verdenskrig. Palestineren som bodde der blei ikke spurt, heller ikke nabolandene. Staten blei oppretta som bot for våre synder. For et holocaust utført av europeere, ikke av arabere eller palestinerne. Det industrielle folkemordet, holocaust er en av verdenshistoriens største forbrytelser, i mine øyne; den største av dem alle. Men det var Europa som var synderen, ikke palestineren som bøta med å miste landet sitt. Og siden den gang har Israel eksistert med vår militære, politiske og offisielle støtte. Vi har et helt særegent ansvar for den situasjonen som har oppstått i Midtøsten, og derfor er det også naturlig at vi engasjerer oss mot det Israel gjør. Ikke for å forfølge jøder, men for å ta ansvar for en politikk vi sjøl er med å opprettholde. Er vi så antisemitter? Forfølger vi Israel og bare Israel? Nei, det er vi som står utafor den israelske ambassaden nå, som også står utafor den iranske, tyrkiske, amerikanske og kinesiske ambassaden. Vi er aktivister, det er oss , og ikke Aftenposten eller de ansatte ved Israels ambassade du finner der. Vi er reine folketoget gjennom Frogner på jakt etter urettferdighet å protestere mot. Og det er mange av oss som har reist og lagd markeringer på krystallnatta, vi som bekjemper nazismen og antisemittismen når den kommer.
Dette handler ikke om jøder. Det handler heller ikke om å være for eller mot staten Israel. Staten Israel representerer ikke alle jøder, takk gud for det, og om det er noen som blander religion, etnisitet og politikk så er det nettopp staten Israel og sionismen. Dette handler om å være mot den politikken staten Israel under sine mer eller mindre korrupt ledere fører. En politikk som sakte men sikkert øker Israels størrelse, og minsker Palestinas, som sakte men sikkert ødelegger det palestinske folket. Denne politikken framstår som galskap, men jeg frykter at den ikke er det. Man kan tenke seg at alle Israels ledere er dumme, at de vil ha fred og forsoning, men ikke forstår at okkupasjon, ulovlig bosetting, bombing, mur og krig ikke fører til fred. Men jeg tror ikke det. Tvert om. Og om vi antar at de ikke er dumme, vet de hva de gjør. Dette er en politikk for å knekke et folk. Hver palestiner som gir opp, som flykter, som flytter til Europa, Jordan, Kuwait eller bare gir opp sin palestinske identitet er en seier for Israel. Det er en utpressings- og utrensingspolitikk. Det er ikke en poltikk for to stater, ikke en poltikk for fred og forsoning, men en politikk for å knuse palestineren. Det er en politikk som må stoppes. Derfor står vi her i dag. Leve Palestina!
Foruten Aslak Sira Myhre, ble det også holdt appell av Nikolaos Tavridis-Hansen fra Ship to Gaza Oslo/Akershus og av Ghasan Khalifa fra teltleiren for de palestinske asylsøkerne.
Minnemarkeringa ble arrangert av Palestinakomiteen i Oslo, Fellesutvalget for Palestina og Ship to Gaza Oslo/Akershus.
|
 Gå til toppen av siden
|
