 Bladet Palestina har stilt en del sentrale spørsmål til de ulike partiene om konflikten om Palestina. Vi bringer her en komprimert utgave av svarene. Foruten det som er kommet med her, er verdt å nevne at FrPs Høglund mener en palestinsk stat må ha eget militærvesen og sikkerhetspolitikk, ha FN-godkjente grenser, og at han vil fjerne bosettingene. SPs Åslaug Haga holder døra på gløtt for boikott av Israel.
Følgende politikere har svart på Palestinas spørsmål:
Marit Nybakk (AP), Anne Margrethe Larsen (Venstre), Morten Høglund (FrP), Ingrid Baltzersen (Rødt), Åslaug Haga (SP), Finn Martin Vallersnes (Høyre), Ågot Valle (SV), Ingebrigt Sørfonn (KrF).
Den sittende regjeringens Midtøsten-politikk, og hva som bør endres:
AP: Den rødgrønne regjeringens Midtøsten-politikk er Arbeiderpartiets politikk.
Venstre: Støtter i hovedsak politikken, også normaliseringen av forbindelsen til den palestinske samlingsregjeringen.
FrP: Spesielt samtalene med Hamas var dårlig håndtert. Det har blitt bedre, med mer samordning med internasjonale aktører. FrP vil styrke båndene til Israel og avslutte all kontakt med Hamas.
Rødt: Regjeringen er altfor svake i fordømmelse av israelske overgrep. Positivt at Hamas anerkjennes som part. Vi vil reise forslag om boikott.
SP: Regjeringen kan ikke påvirke stort, men gjør idag det som er mulig med bl.a. humanitær bistand.
Høyre: Regjeringen er naiv i forhold til hva den kan utrette. Sololøpet med anerkjennelse av samlingsregjeringen, og dermed Hamas, var feil. Høyre ønsker mer realisme og mindre svart/hvitt-tenkning i Midtøstenpolitikken.
SV: Regjeringen har gått lengre enn tidligere i støtte til det palestinske folket, og anerkjente den palestinske samlingsregjeringen. Utenriksministeren kritiserer okkupasjonen i klare ordelag. SV vil, dersom vi avhengig av valgresultatet, kunne påvirke politikken fra regjeringen mer. Vi har allerede fått til anerkjennelsen av samlingsregjeringen og kontakten med Hamas.
KrF: Støtter i hovedsak den rådende politikken, men regjeringen er til tider for ukritisk til Hamas og kritisk til Israel. Vi vil tilføre økt forståelse for den religiøse dimensjonen.
48-flyktningenes rett til å vende hjem:
Arbeiderpartiet: Støtter i prinsippet flyktningenes rett til tilbakevendelse.
Venstre: Støtter i utgangspunktet en slik rett, men at det er vanskelig. Den er i konflikt med den bibelske forestillingen om Israel som jødenes land.
FrP: Faktum er at mange ble fordrevet. Problemet må løses i forbindelse med opprettelsen av en palestinsk stat.
Rødt: En grunnleggende rettighet som ikke må forhandles bort.
SP: Prinsippielt er vi for rett til retur, men vi må stikke fingeren i jorda.
Høyre: Dette er ett av spørsmålene som må løses til slutt, men det er ikke realistisk at alle vil, eller får vende tilbake.
SV: Flyktningene har rett til å vende tilbake. De som velger å ikke gjøre det, har krav på kompensasjon.
Krf: Flyktninger som vil leve i fred har rett til å vende tilbake eller få kompensasjon, også jødiske flyktninger. Nabolandene må ta sin del av ansvaret ved å integrere flyktningene bedre.
Pensjonsfondets investeringer i Israel:
AP: Fondet bør ikke ha en portefølje av bedrifter som er direkte eller indirekte er involvert i brudd på folkeretten. Pensjonsfondet bør ikke investere i okkuperte områder.
Venstre: Ikke mot investeringer i Israel, men mot investeringer som støtter Israels krigføring.
FrP: Fondet må prioritere profitt framfor særnorske regler. Har ingen problemer med handel med Israel.
SP: Vi bør investere normalt, men ha ekstra kontroll med at det etiske regelverket blir fulgt.
Høyre: Investeringen må vurderes etter samme kriterier som i andre land. Vi er for et omfattende forhold til Israel, også fra næringslivet.
SV: Dersom ikke etikkrådet anbefaler uttrekk fra de okkuperte områdene, må de etiske reglene endres.
KrF: Vi er for økt samkvem. Etiske retningslinjer bør gjelde i Israel som andre land.
Boikott av Israel:
AP: Mener på prinsippielt grunnlag at boikott skal skje innefor rammen av FN.
Venstre: Boikott vil sette Norge på sidelinja, Venstre er for en bred fredsprosess.
FrP: Organisasjoner må gjerne oppfordre til boikott, men norske myndigheter må ikke stille seg bak en boikott av Israel. Boikott av Burma og Cuba rammer ikke myndighetene, men mannen i gata.
Rødt: Støtter alle typer boikott av Israel.
SP: Boikott lite formålstjenlig. Det har bare virka overfor Sør-Afrika. Vi utelukker ikke boikott, men det er umulig å få til en effektiv boikott av Israel.
Høyre: Er skeptisk til boikott, og mot all slags boikott av Israel.
SV: Støtter forbrukerboikott. Vi har en åpning for kulturell boikott, men den må gjelde institusjoner og ikke mennesker.
KrF: Boikott er ikke egnet som middel i fredsarbeidet.
Største hindringer for oppheving av okkupasjonen og palestinsk stat:
AP: Blant annet den israelske bosettingspolitikken og muren.
Venstre: Den israelske bosettingspolitikken og at Hamas fornekter Israels rett til å eksistere.
FrP: Flyktningeproblemet, Jerusalem, bosettingene, og innblanding fra naboland som Syria og Iran.
Rødt: Israels manglende vilje til en avtale palestinerne kan godta, samt at verdenssamfunnet ikke stiller krav til Israel.
SP: Tidligere USA, nå flyktningene, bosettingene, grensene.
Høyre: Politisk og religiøs ekstremisme på begge sider, Irans innblanding, palestinsk splittelse, samt bosettingene.
SV: USAs støtte til Israel. Israel blir ikke stilt til ansvar for sine folkerettsbrudd, og så lenge det ikke skjer vil Israel fortsette som før.
KrF: Manglende mot til å inngå smertefulle kompromisser for å få til en fredsavtale, og den fortsatte volden og terroren. Så lenge Hamas ikke vil anerkjenne Israel, er de ikke noen partner for fred.
Hele artikkelen kan leses i bladet Palestina, som utgis av Fellesutvalget for Palestina. Bladet kan bestilles fra
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
, og koster kr 150 for ett års abonnement (4 nummer).
Det siste nummeret inneholder i tillegg intervju med palestinere i Norge om norsk palestinapolitikk, om valget og oppstanden i Iran, om den israelske politikeren Avraham Burg, og om den politiske kunsten på "palestinsk side" av muren, samt flere artikler om den aktuelle situasjonen i Israel og Vestbredden.
|
